I «Amina og Abel i dragekamp» av Linda Trast Lillevik møter bonussøskenparet mange utfordringer. Illustrasjon fra innsidene (av Gustav Kvaal)
Visste du at sankthansansaften er en spesiell dag i norsk folketro? Denne dagen åpner menneskenes verden seg for den underjordiske verden – og spesielt barn får helt magiske evner. «I Amina og Abel i dragekamp» tar to barn steget inn i den underjordiske verden, og prøver å redde en hel landsby fra den onde dragen.
Forfatter Linda Trast Lillevik.
Eventyr og folketro har fått et moderne preg i barneboka «Amina og Abel i dragekamp». Forfatter Linda Trast Lillevik oppdaget en avglemt norsk kulturarv da hun leste Johan Theodor Storakers (f.1837) samling av historier om folketro og folketradisjoner.
– Deler av materialet som blir presentert i Storakers samlinger, kan være så gammelt som fra førkristen tid, og det er få som kan noe om denne gamle folketroen i dag.
Å bruke norrøn mytologi og folketro som ramme og virkemidler i bøker for barn og unge (og voksne) fikk en renessanse de ti første årene av 2000-tallet. Interessen for fantasy, legender og myter eksploderte med filmer som Ringenes Herre og Harry Potter og Game of Thrones (alle basert på bøker). Denne skattekisten av rammefortellinger er ikke oppbrukt i norsk litteratur, og spesielt ikke for små barn. Et faktisk sted i nord er arnested for fortellingen som brettes ut i «Amina og Abel i dragekamp». Her tar forfatteren i bruk mytisk-eventyrlige grep, flettet sammen med elementer barn kan kan kjenne igjen fra i dag.
Ildsprutende drager
På baksiden av boka står det: «Det er St.Hansaften og lyden av en hund lokker Amina og Abel ut fra soverommet. Hunden Bamse forteller om en ildsprutende drage som flyr over landsbyen. Trær tar fyr, og folk i landsbyen frykter at skogen skal forsvinne. Bamse ber Amina og Abel om hjelp til å beseire dragen. Vil flogrogna, ørnesteinen og angerstålet kunne beskytte dem i møte med den fryktinngytende dragen på Nonstind?»
– Amina og Abel er to helt vanlige unger. De treffer hunden Bamse fra den underjordiske verdenen. De leser lappen som hunden har i et smykke rundt halsen. Der står det at han trenger hjelp, og ber dem bli med over en bru. Bamse gir dem en oppgave, de må hjelpe til med å bekjempe dragen. og fordi det er sankthansaften, har Bamse anledningen til å besøke vår verden og få barnas hjelp, forteller Linda engasjert.
Kamp mot drager har siden St. Georg (ca. 300 e.Kr.) vært symbol på det godes kamp mot det onde siden 600-tallet i vestlig kultur, mens dragen i kinesisk kultur ofte varsler hell og lykke. Drager (ofte kalt orm eller lindorm) har også en plass i norrøn mytologi fortalt i Den eldre Edda, gjennom Sigurd Fåvnesbanes kamp mot dragen Fåvne.
– I denne boken skal barna ikke bare bekjempe dragen, men vi får også vite hvordan man i gammel folketro trodde at dragene ble til. Spenningsmomentet i boka er jo selvfølgelig om Amina og Abel vil klare å bekjempe dragen. Det som står på spill er at hvis de ikke klarer det, vil dragen fly over landsbyen og sprute ild over folk og bygninger. Det er med andre ord et viktig og stort oppdrag barna står ovenfor, sier Linda.
Uvurderlige kilder
Forfatterens research inkluderer studier av Johannes Theodor Storakers samling av historier om folketro og folketradisjoner. Da Storaker døde i 1872 trykket Morgenbladet artikkelen «Om Overtroens Væsen og Betydning» av Peter Chr. Asbjørnsen. Asbjørnsen understreket verdien av Storakers innsamlingsarbeid og oppfordret det offentlige til innkjøp av materialet. I dag er dette materialet å finne i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling. Fra 1921 til 1941 ble deler av det innsamlede materialet gitt ut gjennom åtte emnemessig inndelte bind i Norsk Folkeminnelags skriftserie, under professor og redaktør Nils Lid. Disse har vært en uvurderlig kilde til kunnskap for forfatter Linda T. Lillevik. I tillegg har hun hentet opplysninger om «Ørnesteinen» fra Erik Pontoppidans «Forsøk til Norges naturlige historie» fra 1752.
– Boka handler i grunn om det godes kamp mot det onde. Men jeg har også tatt inn andre «moderne» problemstillinger: Dragen kan symbolisere ødeleggelse av naturen. Vi må ikke ødelegge kloden vår, slik dragen i fortellingen gjør når den setter skogen i brann. Gjennom barnas reise sammen med hunden Bamse får leseren innblikk i norsk folketro, og samtidig prøver jeg å la elementer i folketroen gjenspeile forhold som barn i dag kan kjenne igjen: Gjennom møte med ryktesmeden kan foreldre og barn snakke om «fake news», og om hvordan også løgner om enkeltmennesker er skadelig, slik direkte mobbing er det. Gjennom «hjelperne» som barna møter på veien, kan man snakke om at å kunne ta imot hjelp er viktig når man står i en vanskelig situasjon, og slik hjelp kan gi selvtillit til å håndtere utfordringer man senere møter, mener Linda.
I gamledager hadde sagnfigurene og folketroen en mye mer fremtreden posisjon i samfunnet, og ble oppfattet som en veldig reell del av naturen rundt oss. I dag lever vi i et gjennomregulert samfunn, der vi må forholde oss til en mengde offisielle, nedskrevne lover og regler. I tidligere tider fylte gjerne sagnene denne rollen, skriver Stein R. Mathisen og Marit Anne Hauan i artikkelen Fortellinger, folketro og “virkelighet” Nordnorsk kulturhistorie (1994).
QR-kode til den som vil vite mer
– Bakerst i boka er det en QR-kode hvor de som er interessert i å lese mer om folketro, kan finne lenker og tips til mer lesestoff. «Amina og Abel i dragekamp» kan også helt fint «bare» leses som en spennende og fargerik barnebok, uten at man trenger å bli like engasjert i dette materialet som meg altså, sier Linda med en smittende latter.
Som tidligere bibliotekar har Linda sett store mengder bøker. Selv har hun skrevet bøker i 30 år, og liker aller best å skrive for barn. Trast Lillevik forteller at hun har kjent Gustav Kvaal i 30 år gjennom familiære relasjoner. Endelig fikk de anledning til å jobbe sammen, gjennom denne boka.
–Gustav er en fantastisk illustratør! Han har laget fantasiskapende illustrasjoner som inviterer til meddiktning. Jeg tror unger veldig fort avslører og avviser bøker med dårlige illustrasjoner, eller illustrasjoner som ikke fenger. Jeg synes barn fortjener tilgang på skikkelig gode bøker, og jeg synes virkelig «Amina og Abel i dragekamp» har blitt akkurat det. Nå gleder jeg meg som en unge selv, til å lese for barn i tiden fremover, forteller en stolt og glad forfatter.
«Angerstålet» får Amina og Abel høre om på ferden.
«Eventyrlesefest» i Harstad sammen med flere andre barnebokforfattere 18 juni og
lansering i Lofoten kulturhus den 24.6.
Linda Trast Lillevik på besøk hos Stormen bibliotek.
Forfatteren:
Linda Trast Lillevik (f. 1964 i Alta), bor i Kabelvåg. Utdannet bibliotekar, og har jobbet ved bibliotek i mange år. Bokdebuterte i 1994. «Amina og Abel i dragekamp» er hennes bok nr. 15. De fleste bøkene hennes er skrevet for barn.
Hennes tidligere utgitte bøker kan du finne oversikt over her.
Illustratøren:
Gustav Kvaal (f.1968) er grafiker, illustratør og avistegner. Han kommer opprinnelig fra Bodø. Han har hovedfag i illustrasjon og grafisk design fra Kunsthøyskolen i Bergen. I tillegg til illustrasjon og billedkunst har han også laga en rekke tegne- og animasjonsfilmer både for barn og voksne.
Illustratør Gustav Kvaal (Foto: UiB)
Forlagets omtale av boka:
Amina og Abel i dragekamp
978-82-93688-31-0
Forfatter Linda Trast Lillevik
Billedbok for barn, 4-8 år.
Illustrert av Gustav Kvaal
Farger, innbundet.
Format 210 x 200 mm
Forlag: Utenfor Allfarvei Forlag
Utgivelse: Juni 2023
I Amina og Abel - i dragekamp møter vi halvsøsknene Amina og Abel. På St.Hansaften lokkes de ut av soverommet av lyden av en hund. De følger den vennlige hunden over ei bru, og på toppen av brua endres omgivelsene. Hunden Bamse sier at forhenget mellom deres verden og den underjordiske verden er trukket til side på jonsok, og at det derfor er ekstra viktig å vokte seg for farer på denne dagen. Bamse forteller om en ildsprutende drage som flyr over landsbyen. Trær tar fyr, og folk i landsbyen frykter at skogen skal forsvinne. Bamse ber Amina og Abel om hjelp til å beseire dragen. Vil flogrogna, ørnesteinen og angerstålet kunne beskytte dem i møte med den fryktinngytende dragen på Nonstind?