*Debutant i desember 2023: Bente Sandtorv, med den illustrerte diktutgivelstn «Hjerteriss».*

Bente Sandtorv fra Laksevåg (Bergen) rakk å bli 52 før hun skulle debutere som forfatter. Men tegning og skriving har hun bedrevet helt siden hun var liten, og hun har stilt ut bilder i en rekke gallerier de siste årene. Nå er hun stolt over at ordene og tegningene endelig er i bokform, med tittelen «Hjerteriss».

Intervju: Veronica Melå/ UAF

*Bente Sandtorv i arbeid med sine visuelle uttrykk i malt form. I «Hjerteriss» er det tegninger som følger diktene.*

– Jeg er et menneske som har et stort behov for å skape. Som et beskjedent og sjenert barn var jeg ofte på rommet mitt og tegnet. Jeg kunne dekorere hele rommet mitt med ark som hadde små symboler og former. Jeg hadde utstillinger for alle som var innom. Jeg elsket å lese bøker, og forsvant inn i historier som «den uendelige historie» og «Ringenes herre». En drømmeverden der du kunne forsvinne, og glemme verden utenfor for en stund. Å leve seg inn i en bok, og sette seg inn i livene til andre mennesker, har betydd mye for meg. En bok kan bety alt og ingenting i et menneske sitt liv.

– Jon Fosse sier at diktning kan redde liv. Forstår du hva han mener?

– Ja, tekst kan redde liv. Et lite dikt eller en tekst kan være det øyeblikket du forstår at du ikke er alene, at det finnes andre der ute som vet hvordan du har det, som har de samme tankene, opplevelsene og erfaringer som deg selv. Det kan bli det øyeblikket du finner en hånd å holde fast i, sier hun.

*Fra bokutgivelsen «Hjerteriss», utgitt i desember 2023, med tegninger og dikt av Bente Sandtorv.*

Skriving og tegning er en uttrykksform

– På innsiden bobler det over av følelser, inspirasjon og tanker jeg føler jeg må formidle til andre på en eller annen måte. Siden jeg er en person som synes det er vanskelig å formidle det muntlig, er det naturlig for meg å snakke gjennom bilder og tekst.

– Hva er det som inspirerer deg?

– Inspirasjonen min er mennesker. Jeg observerer mye, fordøyer inntrykkene, grubler litt. Vi er så forskjellige, vi mennesker. Jeg har en ide om at vi alle blir født med en gnist inni seg. Det er opp til hver enkelt hvordan de vil bruke den gnisten. Jeg har en tegning som heter hjertedager. Den viser alle de vanlige dagene som streker som telles opp, og innimellom kommer det fargerike hjertedager, der alt faller på plass, og alt er bra. Jeg tenker livet skal ikke leves bare for hjertedagene, livet må også ha rom for de svarte tellestrekene.

En stein i hjertet

Bente Sandtorv forteller at det alltid har vært en drøm å få gi ut en bok. Bøkene har vært hennes tilfluktsrom siden hun var liten.

– Det har ikke alltid vært så enkelt å være sjenert, rødme og vært en lukket person. Jeg har holdt mye inni meg. Nå er det på tide å rope ut til alle, at jeg også finnes, her er min historie. I boken tar jeg også opp det vanskelige ved å vokse opp med en mor som var psykisk syk, og sorgen over at vi aldri klarte helt å nå inn til hverandre før hun døde. Det vil alltid ligge som en stein i hjertet mitt, at jeg ikke klarte å strekke til, at jeg ikke helt forsto hva det handlet om, sier hun.

Det er viktig å fortelle et barn at «det ikke er deres feil», mener Bente.

– Å ikke bli sett hverken av andre barn eller voksne, er sårt. Jeg kjenner jo på det. Jeg vil jo så gjerne være en av de andre, å høre til. Det er jo kanskje det ønsket vi alle går rundt og kjenner på mest av alt. Å være en del av noe større, enn bare seg selv og det indre følelseslivet. Derfor er det så utrolig deilig at jeg alltid har hatt håpet. Det vidunderlige håpet som ligger i oss mennesker, som gir oss vissheten om at det aldri er for sent å starte en ny begynnelse.

– Hvordan ser en vanlig dag ut i en nybakt forfatters liv?

– Jeg bruker formiddagen til å male, pakke bilder, ramme inn, skrive eller tegne. Klokken 1300 begynner jeg på jobb. Jeg jobber som barne- og ungdomsarbeider, med særlig ansvar for kunstneriske og kulturelle aktiviteter. Å formidle kunst og forming til barn er krevende. Hodet, hjertet og kroppen skal henge sammen. Jeg liker å jobbe med små mennesker, og prøve å gi dem tilgang til deres eget følelsesliv. Jeg har et særlig øye til de stille barna. Prøver å gi dem lik mulighet som andre til å utfolde seg både fysisk og psykisk. La dem slå seg litt løs og gi litt søren i alle hemninger. Barn med utfordringer trenger også å finne nye kanaler å få ut følelser på.

– Det høres ut som en spennende, men krevende jobb. Hvordan finner du overskudd til ditt eget forfatterskap og kunstnerskap ved siden av?

– Svært sjelden går alle gjennom livet sitt uten å oppleve noe vondt eller trist. Det som gir meg energi, er å vise at man kan kjempe seg videre og skape noe positivt og verdifullt for andre. Jeg utfordrer meg selv til å prøve nye ting og metoder. Akkurat nå er jeg inni en maleperiode, leker meg med sterke farger og uttrykk, og lytter til spennende musikk samtidig, synger høyt og kjenner på at jeg virkelig lever. Jeg er opptatt av prosessen ved å skape, og ikke nødvendigvis resultatet.

– Jeg har det svært bra sammen med mann og barn. Vi lever et rolig og stille liv, der vi gir plass til hverandre, og gir rom for at man også kan trekke seg tilbake med sine egne tanker og aktiviteter. Jeg har en mann som er fantastisk støttende i alt jeg gjør, som ser meg, og denne boken har jeg dedikert til ham.

*Håpet, og undringen, er en viktig del av budskapet til Bente Sandtorv, i «Hjerteriss».*

Om utgivelsen skriver forlaget:

Med Hjerteriss byr Bente Sandtorv på en varm, underfundig og oppmuntrende gavebok om livets små og store floker. Diktene og illustrasjonene i denne utgivelsen formidler først og fremst et brennende ønske om å høre til. Hjerteriss passer for alle som liker å undre seg over hjertenære spørsmål, og er en nydelig gave til en venn!

– Hjerteriss er nå ute, og både bilder og tekster kan ses og leses i sammenheng. Føles det som om det tar av?

– Av og til kiler det i magen, og jeg må smile litt for meg selv, når jeg tenker på at mine bilder henger i andres hjem. Jeg håper, virkelig håper at bildene formidler humor, glede, stemning, ettertanke og følelser. Jeg har hatt og har bilder i gallerier, rammebutikker, gavebutikker og kafeer. Tilbakemeldingene jeg får fra de som kjøper bildene mine, er at de føler det er noe gjenkjennelig, noe som rører dem. Det er noe med det enkle, og ofte det lille røde hjertet, forteller forfatteren.

Det lille røde hjertet i bildene er blitt et slags kjennetegn for bildene hennes. Hun forteller at hjertet står det for det ekte, og at vi må leve her og nå.
– Ha alltid hjertet med deg i det du gjør, om det dingler litt, svever litt utenfor deg selv, det gjør ingenting, så lenge du vet du har det i nærheten.