Rett før jul ble Nordnorsk Ordbok – arven etter Hallfrid Christiansen lansert. Bak ordsamlinga står en tøff kvinne fra Lofoten, født i 1886. Mer enn hundre senere har hun fått hjelp av Ove Arild Orvik til endelig å få de nordnorske ordene mellom to permer.
– Ordboka er en dokumentasjon av ord og uttrykk brukt i Nord-Norge, i mellomkrigstida og tida etter andre verdenskrig. Ordene er resultatet av den innsamlingen som Hallfrid Christiansen gjorde i perioden 1935-1962. Språkviteren Hallfrid Christiansen har satt et stort fotavtrykk i norsk språkhistorie, forteller Ove Arild Orvik. Han er stolt over at denne språkforskeren endelig får arbeidet sitt utgitt.
«Nordnorsk ordbok. Arven etter Hallfrid Christiansen» er den hittil største nordnorske ordboken som er utgitt.
– Men, hvorfor skal lesere bry seg om gamle nordnorske ord?
– Språk er kultur. Ordene Hallfrid Christiansen skrev ned, viser oss et Nord-Norge som var preget av en selvbergingskultur. Hallfrid hadde tusenvis av ord i samlingen som handler om dette. Hun reiste rundt og møtte fiskarbondekonene i hele Nord-Norge, der de vi var og slik de levde. Ordboka viser Nord-Norge slik det var da.
– Er det mange av disse ordene som er helt ute av nordnorske dialekter i dag?
– Du vil finne ord i Nordnorsk ordbok som var nødvendige den gang, men som vi ikke trenger i dag i like stor grad, i vårt service- og teknologisamfunn. Men en del ord tar vi med oss videre. Boka er en dokumentasjon av jobben Hallfrid Christiansen gjorde, men den viser også et bånd mellom fortid og nåtid. Språket er i konstant endring, men mye består, forteller forfatteren bak den nye, og hittil største nordnorske ordboken.
– Hallfrid Christiansen var en kapasitet fullt på høyde med Ivar Aasen. Men få har hørt om henne. Ivar Aasen ble en kjendis i sin tid, mens Hallfrid Christiansen jobba i det skjulte. Aasen ble kjent i en tid da det pågikk et identitetsarbeid i forhold til å definere det å være norsk, mens Hallfrid forsøkte å vise den nordnorske identiteten. Hun var kvinne i et mannssamfunn, hun var nordlending i Oslo, så mye jobbet mot henne. Men hun var ekstremt dyktig, og hun nøt respekt i akademiske miljøer for sin faglighet.
– Hvordan føles det å endelig kunne få hennes arbeid mellom to permer?
– Dette er hennes gave til det nordnorske folk, seksti år forsinket. Jeg er den som har fått lov til å pakke inn og overrekke denne gaven. Sånn føles det, sier en glad og stolt forfatter.
– Hvordan har arbeidsprosessen vært for din del?
Alle ordene i Nordnorsk ordbok beskrives med lydskrift, betydning og opprinnelsessted (hvor Hallfrid hentet inn ordet fra).
– Det har vært som en lang fjelltur. Når du tror du er nesten oppe, så oppdager du at det er en stigning til, og enda en stigning. Jeg har tilbragt mye tid i arkivmaterialet hennes som ligger hos Universitetet i Bergen. Universitetet i Tromsø og Riksarkivet er også besøkt. En god del av materialet har jeg funnet i digitale arkiver. Til sammen var det et sted mellom 60- og 80.000 såkalte ordsedler. Dette var hennes nedtegnelser fra de reisene hun gjorde i Nord-Norge, med både skrivemåte, forklaringer, lydskrift og eksempler, forteller Orvik.
Hallfrid startet med dette arbeidet sent i livet. Hun ble ikke ferdig, til tross for at hun holdt på med innsamling helt til hun ble 76 år gammel. Hun rakk aldri å dekke Finnmark. Derfor har forfatter Ove Arild Orvik hentet inn en rekke dialektord fra Finnmark fra andre kilder.
– Det kan se ut som dialekt har blitt mer «stuereint», til og med nordnorsk?
– Ja, det er riktig. Denne endringa kom rundt EF-avstemninga i 1972. Folk sa på en måte nei til påvirkning utenfra. Så fikk vi den nordnorske visebølgen. Denne særnorske holdninga spredte seg, og det ble mer stuereint å bruke dialekter. Det eksisterte en slags forakt for alt nord for Trondheim frem til da. En del av disse generaliseringene lever kanskje enda i dag, tror Ove Arild Orvik.
– Hva tenker du om at nordlendinger språklig og kulturelt sett knyttes så sterkt til bannskap?
– Det er en myte. Alle banner jo, overalt. Ikke bare i nord. Men i Hallfrids ordutvalg fant jeg lite bannskap. Det finnes jo en rekke bokutgivelser, blant annet Arthur Arntzens bøker, som inneholder langt mer bannskap. Dette er jo også en del av den nordnorske kulturarven. I Nordnorsk ordbok er det ikke et spesielt fokus på denne delen av språket. Men vi finner selvfølgelig eksempler på hvordan folk omtalte hverandre den gangen, som nå, med for eksempel dialektord som «gårrhysa» og «jåsspeis».
– Hvem er denne ordboka for?
– Alle som har en tilknytning til Nord-Norge, og alle som er språkinteresserte. Men kanskje først og fremst folk i og fra nord.
– Har du selv noen favorittord fra Hallfrid språksamling, som du vil trekke frem?
– Jeg synes hæri (som tåler kulde) er et tøft ord, og storhøggert (flink kar, storkar, viktigper) klinger også bra. Blåsterhåll klinger også godt, gjør det ikke? Alle disse har jeg hørt her i Vesterålen, men de er nok brukt i et mye større område enn dette.
Om forfatteren:
Ove Arild Orvik, f. 1952, er fødd og oppvaksen på Otrøya i Romsdal. Ved sida av yrket som norsklektor i den vidaregåande skulen har han skrive diverse ordbøker frå Romsdal og Vesterålen. I 2017 kom KYSTSPRÅK, eit hefte der ord om hav, fiske, mat av fisk, vêr og vind på Aust-Island, Vesterålen og Romsdal er samanlikna.
Etter flere års arbeid for Ove Arild Orvik, med å samle, utvide og systematisere Hallfrid Christiansens nordnorske språksamling, har endelig ordboka «Nordnorsk ordbok. Arven etter Hallfrid Christiansen» sett dagens lys.
Nordnorsk ordbok
Arven etter Hallfrid Christiansen
Av Ove Arild Orvik
ISBN 978-82-93688-33-4
Innbundet, 472 sider
Sakprosa/ordbok
Utenfor Allfarvei Forlag
Utgitt 30/11/2923
Forlagets omtale:
Hallfrid Christiansen ble født på Gimsøya i Lofoten i 1886. Ved siden av en, for sin tid, sjelden akademisk karriere som språkviter ved Universitetet i Oslo, forsket hun på nordnorske dialekter og samlet ord og uttrykk gjennom det meste av sitt voksne liv. Da ho døde i 1964, var ikke drømmen om en nordnorsk ordbok realisert. Nordnorsk ordbok. Arven etter Hallfrid Christiansen er den hittil største skikkelege ordboka frå Nord-Norge, med ca. 6000 ord. Samlingen baserer seg i all hovedsak på hennes arbeid.
Hallfrid Christiansen (1886-1964), født på Gimsøya i Lofoten. Nå er hennes drøm om en nordnorsk ordbok realisert.
Nordnorsk ordbok i media:
https://www.vol.no/kultur/i/kEoA1B/du-vil-merke-at-veldig-mye-henger-sammen-ordene-forsvinner-ikke-og-mange-ord-overlever-godt
https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-nordland/sesong/202401/DKNO02001624
https://www.vol.no/kultur/i/y6A0Ox/blaasterhaall-bukna-asirna-aa-sil-aa-grynn-vi-spurte-folk-paa-gata-om-de-forstod-nordnorske-ord
https://issuu.com/magneheide/docs/m_ltrasten_19-2023
https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKAK02001624
https://radio.nrk.no/serie/ettermiddagssending-fra-nrk-troms-og-nrk-finnmark/DKTR02000824