Spørsmål vedr. forlagets nettside (evnt. feil eller tekniske problemer) kan rettes til forlaget@utenforallfarvei.no. Forlaget har ingen rolle eller ansvar som ekspertise på barnevernfeltet og vil derfor ikke besvare spørsmål som bør og skal rettes til de riktige faglige instanser i helsevern eller barnevern.
Denne siden er kun ment som en vennlig guide til tilgjengelig ekstern informasjon, samt forfatterens egne tips og råd. Forfatteren har mange års arbeidserfaring innen feltet.
Lavahuset av Agnete Bersvendsen, illustrert av Kine Yvonne Kjær. En roman for barn i aldersspennet 6-12.
Hva og hvem er barnevernet?
I barnevernet jobber mange voksne. Deres jobb er å passe på at alle barn i Norge har det trygt og godt hjemme, og at barn får hjelp hvis de trenger det og når de trenger det.
Hvis noen er redde for at barn ikke har det bra hjemme, må de si ifra til barnevernet. Når de sier ifra, kalles det for bekymringsmelding.
Noen kan være redde for at barn ikke får den hjelpen de trenger. Andre kan være redde for at barn opplever mye krangling slik som hjemme hos Atina.
Alle kan si ifra til barnevernet. Noen ganger er det noen i familien som sier ifra. Andre ganger er det skole eller kanskje lege.
Barnevernet starter noe som heter undersøkelse når de tror de kan hjelpe en familie. Da bruker barnevernet noen uker eller måneder på å bli bedre kjent med familien. De snakker med både barn og foreldre.
Det er viktig at barnevernet får vite både barnas og foreldrenes mening om hvordan de har det.
Første gangen barn og barnevernet møtes, er mange ganger hjemme sammen med foreldrene. Det kalles hjemmebesøk. Da ønsker barnevernet å møte barn og familien sammen.
Besøket bruker å vare omtrent en time, men kan variere.
Hva er en barnesamtale? Hvordan skjer det?
En barnesamtale er når noen i barnevernet og et barn snakker sammen.
Barnevernet ønsker mange ganger å snakke med barn uten at foreldre er med. Det er fordi det er vanlig at barn ikke ønsker å si noe som kan gjøre foreldrene deres triste eller sinte. Selv om det gjør at barna selv er triste eller sinte.
Barnevernet synes det er viktig at barn føler seg trygge når man skal snakke sammen. Barn kan derfor ha med seg en annen voksen. Det kalles for tillitsperson. Det er en person som barnet stoler på. Det er mange ganger en lærer. Det kan også være noen andre i familien. Atina valgte bestefar som tillitsperson. Det kunne også ha vært lærer, Julia, som trøstet Atina på skolen.
Barnesamtalen er ofte på en plass som barn kjenner godt. Mange ganger på skolen. Det er fordi at noen kan synes at det er vanskelig å fortelle ting som ikke er så bra hjemme når man er hjemme.
Mange barn lurer på hva man snakker med barnevernet om. Barnevernet ønsker å bli enda bedre kjent. Da spør de om hva som er bra hjemme. Også spør de om hva som ikke er bra hjemme. Barnevernet vil gjerne høre begge deler.
Det er vanskelig for barnevernet å si hvor lang tid en barnesamtale tar. Den varer ofte mellom 20 minutter og en time. Det kommer an på hvor mye barn har lyst til å snakke. Det er alltid lov til å ta pauser underveis.
Hvem snakker barnevernet med?
Barnevernet snakker først og fremst med barn og foreldre. Noen ganger spør barnevernet foreldre om å kunne snakke med andre om hvordan familien har det. Det er bare når barnevernet må.
Det kalles innhenting av opplysninger.
Andre som kjenner familien kan kanskje fortelle noe som er viktig for at barnevernet kan hjelpe.
Barnevernet snakker som oftest med offentlige instanser. Det er personer som jobber i barnehagen, på skolen, helsestasjonen, legekontoret eller andre steder som familien er i kontakt med.
Barnevernet sender brev til de som foreldrene synes er greit at barnevernet snakker med.
Det er foreldrene som bestemmer om barnevernet kan kontakte andre. Noen ganger er også barn med og bestemmer.
Det er viktig at både barn og foreldre vet at barnevernet har taushetsplikt. Det betyr at de ikke kan snakke med andre om det familien forteller. De som får brevet har heller ikke lov til å fortelle det til noen.
Foreldre og barn kan også si at de ikke vil at barnevernet skal kontakte andre. Det er kun når det kan være farlig for barn hjemme at barnevernet kontakter andre selv om foreldre og barn sier nei. Det betyr at barnevernet vil være helt sikker på hvordan barn har det.
Barnevernet snakker med foreldrene om svaret på brevet. Noen ganger snakker de også med barn om brevet.
Hva skjer når barnevernet er ferdige med å bli kjent?
Hvis barnevernet tenker at en familie bør få hjelp, spør dem hva foreldre tenker om det. Barnevernet vil høre hva familien synes kan være til hjelp. De kan foreslå hjelp ut fra det.
Hjelpen barnevernet gir kalles for hjelpetiltak.
Noen ganger sier foreldre at de ikke trenger hjelp. Da må barnevernet henlegge undersøkelsen. Det betyr at man ikke har mer kontakt.
Mange ganger ønsker foreldre hjelp. Da gjør barnevernet det de kan for å hjelpe til, og familier fortsetter å ha kontakt med barnevernet. Slik som familien til Atina.
Mange barn lurer på hva barnevernet kan hjelpe med. Det er mye forskjellig.
Noen ganger trenger foreldre hjelp til å se hva barna deres trenger og kan få veiledning. Andre ganger kan barnevernet hjelpe foreldre med å betale skolefritidsordning.
Barnevernet kan hjelpe med mye annet også.
Hvis du trenger noen å snakke med, kan du ringe hjelpetelefonen for barn, tlf.nr. 116 123.
Agnete Bersvendsen,
1/9/2021