Denne uka ble Ontography - A catalogue (of being!) lansert som et trebindsverk med harde permer og svart innhold. Tegnserieskaper Øyvind Lauvdahl svarer på noen spørsmål:
Hva kaller man seg, eller det yrket man har, når man lager tegneserier og illustrasjoner? Er man en kunstner? Hvilken yrkestittel føler du deg mest hjemme i?
— Tegneserier lages av tegneserieskapere, illustrasjoner av illustratører, og kunst av kunstnere? I et yrkesperspektiv synes jeg det blir både kamuflerende og pretensiøst å bruke noen av disse titlene om meg selv. Jeg er en tidvis tegnende løsarbeider.
Når startet det hele? Var du allerede som barn et talent med penn og blyant?
—For meg er "talent" i all hovedsak et bortforklarende begrep. Jeg kjenner iallfall ikke til at jeg har noe spesielt anlegg for tegning. Hver eneste strek oppstår i motbakke. Dersom jeg har et talent er det kanskje for stahet?
Fortell litt om idéprosessene bak egne prosjekter, kontra prosjekter der du illustrerer andres tekst?
—Forskjellen ligger vel i at arbeid jeg gjør for en arbeidsgiver skjer på dennes premisser og mot betaling. Idéene til egne prosjekter arbeides frem over tid, mot all fornuft og gjerne mot min vilje.
Hvilken posisjon har tegneserier i Norge i forhold til verden forøvrig?
—Jeg innbiller meg at tegneseriefeltet først og fremst forbindes med lavkultur i Norge.
Hvorfor liker du tegneserieformatet? Hva gjør en tegnet historie anderledes eller unik i forhold til en roman, for eksempel.
—Hovedfordelen er kanskje at en har flere enn 26-29 meningsbærende tegn til rådighet. Ulempen er at alle disse ekstre strekene også må tegnes.
Lager du hovedsaklig tegneserie for voksne?
—Jeg lager hovedsaklig tegneserier for meg selv.
Du har omtalt Ontography-serien som en anti-roman, hvorfor det?
—Det enkleste svaret her er vel at "tegneserier", "roman", og "tegneserieroman" er etablerte begreper, og at Ontography eksisterer i et problematisk forhold til disse.
Ontography: eksistensens katalog 1-3, Utenfor Allfarvei Forlag 2019.
Hvor kommer ordet Ontography fra?
—Fra gresk. Tittelen ble valgt fordi jeg føler den er en passende beskrivelse både av form og innhold.
Du har hatt stor suksess med Ontography-serien på Instagram. Synes du selv at tegnserier passer best på papir? Hvorfor og når fungerer formatet også godt på skjerm?
—Tegneserier er en fundamentalt lettfattelig uttrykksform som fungerer godt både på papir og skjerm. Dynamikken er stort sett den samme om du leser monteringsintruksen for et møbel fra IKEA eller Fantomet. Selv foretrekker jeg jo å lese på papir, men det gjelder også hva angår rent bokstavelig tekst.
I omtalen av Ontography sies det at temaene dreier seg rundt angst, fremmedgjøring og uro. Hvorfor er denne tematikken viktig for deg? Hvor kommer inspirasjonen fra?
—Fremmedgjøring er et nøkkelbegrep i alt jeg gjør. Som sosialt, økonomisk, psykologisk, og filosofisk fenomen er fremmedgjøring tilsynelatende en essensiell del av den menneskelige opplevelsen, og inntrykket mitt er at følelsen brer seg.
Øyvind Lauvdahl har et stort internasjonalt publikum - forlaget har derfor gjort det mulig for disse å bestille bøkene ved å lage en egen nettbutikk: www.offthebeatentrack.no
Tenker du at tegningene i Ontography er en kommentar til samfunnet og en beskrivelse av en tidsånd (for mange) i en tid der det snakkes mye om psykisk helse, og da spesielt ungdommers psykiske helse?
—Det er ikke opp til meg å tolke arbeidet mitt. Mange leser serien inn i en slik kontekst, og jeg kan forstå hvorfor.
Hvorfor tror du at så mange har et så sterkt forhold til dine tegninger at de også tatoverer dem på kroppen? —Mengden mennesker som ønsker å få arbeidet mitt tatovert på seg er overraskende stor og stadig voksende. Jeg vet ikke hvorfor dette er et faktum, men jeg føler meg jo beæret, allikevel. Selv har jeg ingen tatoveringer.
Du ble kontaktet av en amerikansk rapper {Tyler the Creator) som ville at du skulle lage en sko for Converse. Og slik ble det. Hvordan føles det å bli "oppdaget" på denne måten? Har et slikt oppdrag noen betydning for din karriere?
—Denne serien har fått så mange uventede konsekvenser at jeg selv står i fare for å bli fremmedgjort fra den. Designarbeidet jeg gjorde for Tyler, the Creator og Converse var et spennende og hektisk prosjekt som ikke hadde vært gjennomførbart uten flere års erfaring.
Hvis du skulle jobbet med noe helt annet, hva skulle det vært?
—
Kan man leve av å lage tegnserier? Har du en annen jobb ved siden av, som mange kunstere og artister har? —Det er mulig, men bare for de aller færreste. Av alt du kan gjøre som innebærer tegning er tegneserieproduksjon trolig samtidig både det mest tidkrevende og dårligst betalte.
———
Ontography-serien er tilgjengelig i bokhandlere, nettbokhandlere og også hos forlagets egen nettbutikk.
Øyvind Lauvdahl (f. 1978) bor og arbeider i Misvær, Nordland.
CV/LAUVDAHL:
Bokillustrasjoner:
«Jakten på den virkelige Jesus» av Per Bjarne Ravnå (Mangschou, 2007)
«Skugge under Grønskarvet» av Hildegunn Dale (Samlaget, 2007)
«Legg Cricket På Is» av Steffen Sørum (Forlaget Oktober, 2007)
«Himmelen Bak Huset» av Gaute Heivoll (Cappelen Damm, 2008)
«Fakta Faen» av Helene Uri et al. (Cappelen Damm, 2011)
Tegneserier
«En samling fragmenter» (utgitt på eget forlag, 1998)
«En Samling Fragmenter I» (Pokus Forlag, 2003)
«En Samling Fragmenter II», (Pokus Forlag, 2004)
«Torsken Bel Air», etter et kortfilmmanus av Jens K. Styve, (Jippi Forlag, 2003)
«The Conqueror Worm», en adaptasjon av Edgar A. Poes dikt v/samme navn, (utgitt på eget forlag, 2012)
«Kina Town», etter et kortfilmmanus av Jens K. Styve, (Jippi Forlag 2014)
«Kjære Sorgenfri», (Überpress, 2018)
«Ontography, a catalogue (of being!)» (Utenfor Allfarvei Forlag, 2019)
«Ontography Too, a catalogue (of being!)» (Utenfor Allfarvei Forlag, 2019)
Ontography Also, a catalogue (of being!) (Utenfor Allfarvei Forlag, 2019)
Bidragsyter til følgende tegneserieantologier:
«POKUS» og «SUPERNOVA», (Pokus Forlag, 1999-2004)
«Larsons Gale Verden», (Bladkompaniet, 1996-1999)
«Forresten», (Jippi Forlag, 2001-2016)
«Slagg», (Trondhjemstegnerne, 2002)
«Søppel», (Kickasscomics, 2002)
«Tusj», (Egmont Serieforlaget, 2005-2006)
«Nemi», (Bladkompaniet, 2006)
«M», (Bladkompaniet, 2007)
«Gatemagasinet Sorgenfris Årbok», (Stiftelsen Sorgenfri, 2010-2016)
«Dass», (Kickasscomics, 2016)
Priser og utmerkelser:
Mottok, sammen med designer Miriam Edmunds, sølv i Grafills konkurranse «Årets Vakreste Bøker 2009»
for barneboka «Himmelen Bak Huset». Boken ble også innlemmet i Internationale Jugendbibliothek
München’s White Ravens-liste for 2009 over barnebøker fra hele verden av stor kunstnerisk kvalitet, og
utgitt i Polen.
Nominert til Sproingprisen (2004) i kategorien «Beste Norske Tegneserie» for den grafiske novellen
«Torsken Bel Air» (Jippi Forlag 2003, etter et kortfilmmanus av Jens K. Styve.
Nominert til Kulturdepartements Tegneseriepris (for barne og ungdomslitteratur utgitt i 2014) for den
grafiske novellen «Kina Town», etter et kortfilmmanus av Jens K. Styve.
Annet:
Har hatt faste illustrasjonsspalter i gatemagasinet «Sorgenfri» (Trondheim) siden 2009.
Fast ansatt som Game Artist ved Playfish Arctic / Electronic Arts (2011-2012).
Utvikler av UI- og prototypisk spillgrafikk til Greenlit Games’ spillutgivelse «Words’N’Blox» (2013)
Utvikler av UI- og spillgrafikk til Greenlit Games’ spillutgivelse «Flight of the Creatures» (2015)
Utvikler av Art Direction og grafiske konsepter til den interaktive eventyrboka “Jakten på Teddy”, utgitt av Plus Point AS i samarbeid med forfatter Endre Lund Eriksen (2013).
Utvikler av grafiske konsepter og storyboards til den interaktive eventyrboka “Nordlysbarna”, utgitt av Miksapix Interactive (2016).
Internasjonal gjest ved Oulu Comics Festival (2016), Uleåborg, Finland.
Gjesteutstiller ved STROKE ART FAIR (2017), München, Tyskland.
Gjest ved den norske tegneseriefestivalen BERGTATT (2018)
Gjest ved Oslo Comics Expo, juni 2019