“Resultatet har blitt en spenstig utgivelse, visuelt lekker, og med gjennomtenkte tekster som sjangermessig spenner fra rap, til dikt, kortprosa og essayistikk. ”
ANMELDELSE NORDNORSK MAGASIN, SEPTEMBER 2017.
INGEBJØRG LILAND
Omstilling - Menneskets rolle i natur, industri og teknologi
Veronica Melå (red.)
Foto og tekst, coffee table-format, 267 sider
Utenfor Allfarvei forlag 2017
Kunstnerblikk på maktspråket
Premisset for denne boka er at ordet ”omstilling” er tappet for innhold, brukt opp av politikere og næringslivsledere, på utallige konferanser om nordnorsk næringsliv og potensialet i nordområdene - det mytiske Arktis. Konferanser hvor kunsten kun får slippe til som pauseinnslag, løsrevet fra det øvrige programmet. Men kunst er ikke pausefyll, kunst er innhold, kunnskap, meninger og tanker skriver Veronica Melå i innledningen. Hun har derfor invitert 16 nordnorske kunstnere til å tenke høyt omkring omstilling. Hva betyr det egentlig, hvem er det som blir omstilt, og til hva? Åtte fotografer og åtte forfattere, ni kvinner og sju menn har bidratt med sine perspektiver på omstilling i nord. Den eldste er født i 1938, den yngste 50 år senere. Resultatet har blitt en spenstig utgivelse, visuelt lekker, og med gjennomtenkte tekster som sjangermessig spenner fra rap, til dikt, kortprosa og essayistikk.
Kjemisk fritt for nordlysporno
De fotografiske uttrykkene er like forskjellige som tekstene og så langt fra nordlysporno og midnattssol det er mulig å komme. Riktignok er her mye natur, snø og is, hav og fjell, men skjønnhet er ikke det viktigste. Form, kontrast, uvante perspektiv og farger er i fokus. Marianne Bjørnmyr fotograferer stein i svart-hvitt. Stian Klo fotograferer arktiske landskaper i fugleperspektiv, Grønland, Island og Svalbard. Mariell Amélie har en serie fargesterke nærbilder av tang og annen vegetasjon under vann, i tillegg til en serie surrealistiske foto fra et besøk i den kommunale svømmehallen. Det stilige omslagsfotoet er et av disse, og personlig er jeg mer begeistret for foto av mennesker og spor etter menneskelig aktivitet enn rene naturfoto. Spesielt hvis de skal fungere som en kommentar til begrepet omstilling. I Linn Pedersens svart-hvitt bilder og Bjørg-Elise T-A Tuppens avdempede kunstfoto har mennesket satt sitt avtrykk i naturen, uten at det nødvendigvis er noe negativt. T-A Tuppen viser oss at strømmaster kan være vakre og at mennesket har sin plass i naturen. Hennes bilder er de som gir meg mest, med Orbitofrontal Cortex som favoritt. Pål Laukli synes å ha fotografert ”de omstilte”, hvordan omstilling setter spor i menneskenes ansikter og arbeidshender. Svart-hvitt bilder av furer og rynker, blodårer, skjeggstubber, buskete bryn. Blikk. Alvor. Tristesse. Grethe Irene Einarsen og Tom Rune Angell-Storö Juliussen viser oss det materielle forfallet, gamle fabrikkhaller, slitne fasader, sammenraste hus, tomme rom, forlatte badekar og sprikende armeringsjern.
Nostalgi, fakta og surrealisme
Forfatterne tilnærmer seg omstilling på ulike måter. Rawdna Carita Eiras dikt er sanselige beskrivelser av et (tapt?) liv i nær kontakt med dyr og natur. Spenningen mellom det tradisjonelle og det moderne rommer både glede, melankoli og uro.
I gjenskinnet / fra gassflammen / på Melkøya / kan hun skimte skyggene / av gjenglemte minner / selskinnskomager / totommelvotter / slitne åretak
Kristin Bjørn er glad i fakta og finner mange innganger til begrepet. Med evolusjonsbiologi, psykologi, historie, sosiologi og sitt eget kunstnerliv som utgangspunkt filosoferer, assosierer og leker hun med språket. Resultatet er tankevekkende og pussig kortprosa/essayistikk. Menneskene i nord har alltid vært omstillingsvillige, men den omstillingen lederne snakker om plasserer seg bare innenfor et allerede definert verdisystem der økonomisk vekst er alle tings målestokk.
Ingenting har endret seg siden noen fikk ideen til å produsere nylonstrømper som raknet. De første nylonstrømpene raknet ikke, men så ble jo også salget deretter.
Nylonstrømper er også et poeng for Magnar Mikkelsen. Han prøver først å forstå begrepet omstilling ved å lese seg opp på definisjoner i leksikon og forskningsbiblioteker på nett, men møter bare flere ord som er like meningstomme. De danner en ubegripelig ideverden og han kommer til at omstilling kan sidestilles med en ideologi. Først når han relaterer begrepet til sin egen lesning (Roland Barthes og Marx) og sitt eget liv på Veidnes, et lite fiskerbondesamfunn i Finnmark, er det mulig å beskrive mennesket i den moderne tilværelsen. I historisk perspektiv er omstilling det normale, og nylonstrømpenes inntog på Veidnes i 1950 markerte overgangen til konsumkulturen. Fra et ståsted på den ytterste utkant i nord oppleves omstillingsideologien som strukturell vold, med mennesket som kasteball for kapitalismens krefter.
Også Tor Eystein Øverås ser omstilling som det normale, noe vi har drevet med i Nord-Norge i uminnelige tider. Han skriver om foreldrenes klassereise, om nordlendingens reise fra fiskerbonde til akademiker i byen. Likevel kjenner han på en avmakt, med tanke på klimautfordringer og på kapitalismens kvelertak på norske tettsteder. Stygge norske tettsteder med kjøpesenteret som lysende romskip. Kliss like butikker i kliss like kjøpesentre i hele Norge. Som motstrategi planter han trær på en liten jordflekk i Nordland. Og han ser mulige nye veier for nordnorske bygder. Han nevner Hamsunsenteret som et eksempel på omstilling, et modernistisk, amerikansk blikk på Hamsun. Han foreslår jernbane mellom Nord-Norge og Nord-Sverige/Finland og bosetting av flytninger. Det siste som en viss paradoksal rettferdighet; flyktningene kommer fra Libya, som ble utbombet av norske F16 - fly som lettet fra Bodø flystasjon.
Hvordan omstille seg til en syk verden?
Både for Jon-Are Masternes, Ingeborg Arvola, Sigbjørn Skåden og Caroline Kaspara Palonen synes verdens tilstand så ufattelig at bare det absurde er mulig som tilsvar. Arvolas tekster er morsomme, surrealistiske framtidsfortellinger om håndtering av klima, forurensning og flyktningestrømmer. I framtidens høstjakt er det skuddpremie på 10.000 euro på den ene prosenten av jordas befolkning som eier 50 % av verdens verdier. All bruk av plast skal avgiftsbelegges med 100 %. Men vi skal også steke pannekaker og noen skal lukte av epler og kanel. Så Arvolas tekster har likevel et svev av håp, en tro på at det nytter å engasjere seg. Kanskje.
Sigbjørn Skådens univers, menneskeEvolusjon opplever jeg som mørkere og mindre tilgjengelig, med mange referanser til litteratur, historie og mytologi, med Madame Blavatskys teosofiske lære som en rød tråd. Men Skåden behandler også pågående konflikter, som Siouxfolkets kamp mot Dakota Access Pipeline.
Samlet utgjør tekstene et forsøk på forstå, se sin egen rolle i en syk verden og gi et tilsvar. Den klare beskjeden til makta er at omstilling til klimautfordringene kommer til å overstige alle andre omstillingsprosesser, og at reell omstilling ikke er mulig innenfor dagens kapitalistiske system.
