Det er morsdag i dag.
Ungene mine på 3 og 7 har laget kort og perlet en stor rød M. Pappa har ordnet kake.

– Er du mest glad i jobben eller meg?,
spurte 7-åringen en kveld under lesing.

Svaret er enkelt å gi, men krevde en lengre forklaring, så jeg sa:

– Mamma elsker deg, og du kommer først. Men de siste 3 årene har mamma hatt en jobb som er litt vanskelig, eller ikke vanskelig, men krevende, den krever mange timer arbeid, fordi jeg har vært alene på jobb. Så det er ingen andre som kan gjøre de tingene som må gjøres for at det skal gå bra på jobben. Derfor jobber mamma veldig mye hjemme også, på kveldene, i helgene.
Synes du mamma jobber alt for mye?

– Ja.

Jeg vil tro at alle gründere opplever dette her, og gründere som starter en bedrift med en små unger vil sikkert kjenne seg igjen. Tradisjonelt har det vært flest menn som jobber mye, etablerer egne selskap, tar lederstillinger. Men dette endrer seg, og vi vet at det er mange kvinner som gjør det samme.

I dag tenker jeg på alle gründermammaene. De som konstant går med dårlig samvittighet, men som prøver å si til seg selv, vi gjør bare det som menn alltid har gjort før oss. Det må da være lov?

Jeg elsker ungene mine. Og jeg synes jeg har en spennende jobb. Men jeg ser, og jeg merker, at jeg sjelden har fri. At min egen tilstedeværelse rundt ungene ofte er dårlig. Det går som en sentrifuge i hodet: regnskapet skal være ferdig fredag, innlevering av mva-rapport onsdag, frist for ferdig pdf til bok onsdag, korrekturen må være på plass torsdag, distribusjonsavtalen med SD, innemelding av bøker til mentor, annonser på plass før den dato, nye prosjekter skal følges opp, hvordan skal vi klare å finansiere dette, hvordan skal jeg rekke, når jeg skal jeg gjøre, hvordan skal dette bli??

Arbeidsdagen har ikke nok timer. Kvelder og netter tas i bruk. Men jeg sa til datteren min:

– Nå har jeg fått Mona på jobb, og hun hjelper med en del kontorting. Og det er bra. Etterhvert så vil jeg kanskje få flere som kan hjelpe meg med de tingene som jeg ikke liker så godt eller er så flink til, og så får jeg mer tid til dere!

– Men kan du ikke bare få de folkene til å hjelpe deg med en gang? Sa min kloke datter.

– Det er sånn, prøvde jeg, at de som skal jobbe for meg, de må få lønn. Og vi bruker nesten alle pengene vi har til å lage nye bøker hele tiden. Hvis vi selger enda flere bøker, sånn at det blir noe til overs, så kan vi få noen til å hjelpe meg mer med regnskap, markedsføring og sånt. Alt det som ikke er å lage bøker. Men som også tar tid. Hun ser på meg:

– Mamma, du vet at jeg er ganske god til å ta papir ut av kopimaskinen? Og jeg er flink til å bære bøker på lageret? Jeg kan hjelpe deg. Og jeg trenger ikke penger.

Hva skal man si?

Kjære gründermammer, kjære arbeidende kvinner over hele landet. I dag er det morsdag. I dag skal vi ta i mot hjemmlagede kort og kake og suss og klemmer fra ungene våre. Selv om vi føler at vi ikke fortjener det. Vi gjør så godt vi kan.